Nødavløp

Nødavløpet begynner alltid å avvanne når den planlagte normale nedbørsintensiteten (r5,5) overskrides. Nødavløpets strømningsvei skal ikke kobles til grunnledningen, men avvanner via en separat strømningsvei til en flate som "fritt kan oversvømmes uten skade".

Mens hovedavvanningen bør være koblet til grunnledningen med et tilbakeslagssikret nedløp, skjer nødavløpet som regel via en kraftig gesimsavvanning med utløp til det fri.

Hva er et nødutløp?

Et nødutløp er et utløp for nødavløpet med et innebygd oppstuvingselement (overløpskant), slik at avløpet til det fri først skjer når et definert vannivå er nådd.

Når fasadebeskyttelse ikke er avgjørende, kan det for små takflater også benyttes spygatt med lavere avløpskapasitet.

Siden det skal forhindres at nødavløpet avvanner samtidig ved hvert normalt regn, er nødutløp utstyrt med et oppstuvingselement (overløpskant), slik at nødavløpet først begynner fra et definert vannivå på taket.

For å holde taklasten så lav som mulig til tross for oppstuvingselementet, kan det for eksempel benyttes innovative nødutløp med oppstuvingselement under hetten for trykkstrømning, der den fulle kapasiteten allerede oppnås ved et lavt vannivå på taket.

3 nødstilfeller

Nødstilfelle 1

Det inntreffer et hundreårsregn der hovedavvanningen trenger ekstra støtte fra det parallelt arbeidende nødavløpet.

Nødstilfelle 2

Ved normalt regn svikter hovedavvanningen, slik at nødavløpet må overta hele avløpskapasiteten til hovedavvanningen.

Nødstilfelle 3

Det inntreffer et hundreårsregn og samtidig svikt i hovedavvanningen, fordi grunnledningen for eksempel er overbelastet, slik at nødavløpet bør klare opptil det dobbelte av hovedavvanningens avløpskapasitet.

Sikkerhet

For å være rustet mot nødstilfelle 1 og 2 anbefales det derfor som hovedregel at nødavløpets avløpskapasitet er minst like stor som hovedavvanningens avløpskapasitet.

For maksimal sikkerhet, også i nødstilfelle 3, bør nødavløpet dimensjoneres med dobbelt så høy avløpskapasitet som hovedavvanningen, eller for det fulle hundreårsregnet.

Vanligvis brukes ved en hovedavvanning med frispeilstrømning en overløpshøyde på 40 mm og ved trykkstrømning på 60 mm for nødavløpet.

Ofte oppstår det imidlertid tilfeller der takets forhold gjør en variabel overløpshøyde nødvendig.

Overløpshøyden kan for eksempel ved tak i lettkonstruksjon ligge under 40 mm og ved tak med grønt tak eller retensjon over 60 mm.

Fordeler:

• Objektrelatert overløpshøyde
• Ordrerelatert produksjon uten kapping på byggeplassen
• Overløpshøyder under 40 mm for tak i lettkonstruksjon
• Overløpshøyder over 60 mm for grønne tak
• Trinnløst planleggbare overløpshøyder for tilbakeholdelse av regnvann (retensjon)

Mer informasjon finner du i LORO Aktuell 164.