Restvann

I prinsippet kan det også ved hovedsluk uten oppstuvingselement bli liggende restvann på taket rundt sluket. I henhold til Flattaksretningslinjen punkt 2.2 Takhelning, fall (5) kan pyttdannelse forekomme på flate tak. Det antas at restvannet på tak med standardfall tørker raskt opp og dermed ikke kan virke varig inn på tetningssjiktet.

Dette skal ikke betraktes som en mangel, ettersom det på grunn av konstruksjonen og de tilsvarende materialtykkelsene på flensene bare i begrenset grad kan unngås. Eventuelt kan restvann unngås ved en planlagt fallutforming, der avløpspunktet jevnes ut, fordypes eller utformes slik at slukets innløpssted utgjør det laveste punktet.

Ved hjelp av egnede tiltak kan pyttdannelse reduseres på byggeplassen. Pyttdannelse rundt hovedsluk kan særlig ha følgende årsaker:

- Ingen eller for lite fall mot hovedsluket.
- Tilsmussing rundt hovedsluket.
- Avløpsrøret ved attikasluk lagt med motfall.
- Oppbygd, ikke nedfelt flenskonstruksjon (f.eks. løsflens).

Bedre vannavledning, særlig i kilrenner mellom fallflater, kan f.eks. oppnås ved dreneringssjikt, et ekstra fallsjikt, et fallisolasjonssjikt («saltakform») eller ved helning av den bærende konstruksjonen.

- Flattaksretningslinjen pkt. 2.2 Takhelning, fall: «Selv på flater med en helning på opptil 5 % (ca. 3°) kan det forekomme pyttdannelse som følge av nedbøyning og/eller tillatte toleranser i underlagets planhet, materialenes tykkelse, overlappinger og forsterkninger.»

- DIN 18531-1 6.3.1: På tak med fall opptil 5 % er pyttdannelse mulig. Et fall i kilrenner på 1 % tilsvarer bruksklasse K2.