Attika-drenering med undertrykksstrømning

FLATT TAK >> Bruken av attika-dreneringssystemer med sugeevne over attika er ny. Trykkfaste og tilbakeslagssikre avløpsrør ligger foran fasaden, vi beskriver fordelene.

Akkurat som ved den innvendige undertrykksdreneringen er også her den pålitelige ytelsesbeviset av stor betydning. Planleggere og utførende må kunne stole på komplette systemløsninger med produsentgarantert systemform og -ytelse.

Det er derfor nærliggende at hele systemet fra avløpet via fittings og rør til utløpet bør komme fra én leverandør.

Fordeler med attika-drenering

• Ingen gjennombrudd i bygningen og dermed ingen brannvernproblemer
• Fri bruk av innvendig plass, ettersom det ikke er rørledninger i bygningen
• Ingen støyproblemer i bygningen
• Færre fallstammer og avløp takket være kraftig undertrykksstrømning
• Lave monteringskostnader takket være rask installasjon med stikkmuffe
• Planleggingssikkerhet gjennom datablader med målt avløpskurve og CAD-tegninger

Utvendig drenering for flate tak

Attika betyr takkantopphøyning som en murlignende konstruksjon ved takkanten av en bygning sammen med takkantavslutningen i stedet for en takrenne. Som allerede kjent fra rundrennedrenering, er attika-undertrykkssystemer også en utvendig drenering. Takkonstruksjonen planlegges med et fall mot attika eller renoveres etterpå med fallisolasjon mot attika, slik at attika-avløpene får tilført tilstrekkelig vann.

Færre dreneringspunkter på grunn av høy ytelse

Spesielt fordelaktig i denne sammenhengen er det lille antallet nødvendige avløp eller lavpunkter på grunn av den høye avløpsytelsen til de enkelte takdreneringssystemene. Attika-undertrykkssystemet fra LORO tilbyr for eksempel opptil 32 liter per sekund avløpsytelse med ett avløp. Det kan erstatte opptil ti konvensjonelle 500 millimeter brede attika-gjennombrudd eller opptil ti standard attika-enkeltavløp med fristrømning som hoved- eller nøddreneringssystem.

Hoveddrenering og nøddrenering

• Hoveddreneringen har til oppgave å drenere vannet sikkert fra taket gjennom takdreneringssystemet til kloakken ved normal regn. Et regnvannsstandrør med rengjøringsåpning i enden av fallstammen danner grensesnittet til grunnledningstiIkoblingen.
• Nøddreneringen har til oppgave å lede vannet ved kraftige regnhendelser ikke til kloakken, men ut i det fri. Med dette menes fritt oversvømmelige arealer rundt bygningen eller spesielt anlagte regnvannsoppsamlingsinnretninger. Til dette anbefales sterkt et nøddreneringssystem med avløp og fallstamme for kontrollert bortledning av regnvann. Konvensjonelle løsninger som utspringer uten fallstamme eller enkle åpninger i attika som nødoverløp oppfyller ikke kravene til moderne bygninger.

For å forhindre at regnvann ved normale regnhendelser stadig strømmer ut i det fri, må nøddreneringen først begynne å drenere fra et definert vannnivå på taket. For å unngå å måtte installere nødavløpet på et høyere nivå, har for eksempel LOROs nøddreneringssystemer et overløp under sugehetten. Dermed kan nødavløpet installeres og tettes på samme nivå som hovedavløpet. Spesielt fordelaktig her er kontrollen av sugeevnen til vann-luftblandingen, for hvilket overløpet som oppdemmingselement under sugehetten er av sentral betydning. Under normale forhold demmes vannet opp ved overløpet i nødavløpssystemet. Ved kraftige regnhendelser aktiveres i dette hurtigavløpssystemet en sterk sugeevne kontrollert, slik at vannet i nødstilfelle raskt suges fra taket og ledes ut i det fri.

Det utbredte begrepet trykkstrømning kan lett misforstås, fordi man forstår det som en trykkende vannsøyle. Riktig er at det er en hengende vann-luftblandingssøyle som man må forestille seg hengende fra takavløpet, der det tilkoblede rørsystemet trekker eller suger gjennom undertrykkskapning. Kontrollen av sugeevnen skjer gjennom formen på hele systemet, dannet av avløp, rør og fittings.

Det betyr at avhengig av formen på hele systemet utvikler sugeevnen seg med forskjellig styrke. Vesentlig for sugeevnen er at vann-luftblandingen i fallstammen trekker vann-luftblandingen i avløpet etter seg gjennom undertrykk. Denne trekkvirkningen mellom den nedre vann-luftblandingen og den øvre vann-luftblandingen kan - avhengig av systemformen - være liten (fristrømning) eller sterk (undertrykksstrømning).

Som ved en støvsuger kontrolleres sugeevnen vesentlig av systemets ventilasjon. Ventilasjonsåpningen på en støvsuger, som kan skyves opp og igjen for å endre sugeevnen, tilsvares i dette takdreneringssystemet av ventilasjonsåpninger ved avløpet og på fallstammen. Formen og størrelsen på alle ventilasjonsåpninger må være optimalt utformet for å sikre en sikker fristrømning eller en sikker undertrykksstrømning.

Generelt gjelder imidlertid at spesielt for undertrykksstrømning uansett brukes et trykkfast og tilbakeslagssikkert rørsystem. Stålavløpsrør har vist seg velegnede for alle typer takdrenering. Gjennom overløpet under hetten oppnår disse takdreneringssystemene sin fulle ytelse allerede ved en absolutt vannhøyde på 75 millimeter.

Sikkerheten til et attika-takdreneringssystem består først og fremst i å overholde definerte grenseverdier sikkert. For å garantere dette er formen og den resulterende ytelsen avgjørende. Systemformen defineres som CAD-tegning og monteres tilsvarende på byggeplassen. Til hvert av disse systemene hører et LX-datablad med målt avløpskurve, der vannhøyden på taket (i millimeter) sammenlignes med systemets avløpsytelse (i liter per sekund). Dermed kan det planlegges hvilken definert avløpsytelse systemet leverer ved hvilken vannhøyde. De vesentlige grenseverdiene er den maksimale vannhøyden på 35 millimeter ved hoveddrenering med fristrømning, 55 millimeter ved hoveddrenering med undertrykksstrømning og - i henhold til produsentens norm - maksimalt 75 millimeter absolutt vannhøyde ved nøddrenering. Gjennom overløpet under hetten oppnår disse takdreneringssystemene sin fulle ytelse allerede ved en absolutt vannhøyde på 75 millimeter.

Konklusjon: Utnytt fordelene

Attika-takdreneringssystemer - som fristrømnings- eller undertrykksdrenering - overholder grenseverdier. Med få trinn kan taktekkeren selv utarbeide dreneringsplanleggingen. <<